Dippadidaa
Monday, May 08, 2006
2:34 PM
Posted by
Tora
kjære kjære / dear dear
Monday, May 01, 2006
2:30 PM
Posted by
Tora
kjære Diplom is* Norge.
Det er med stor sorg jeg skriver denne lille notis i anledningen et meget ømfintlig tema.
Og jeg er overbevist om at dette ikke er første gangen dere får høre om det. Det dreier seg nemlig om en sak jeg føler allerede er tapt, men som ikke kan bli gitt slipp på. I hvertfall ikke riktig enda.
I min søte barndomstid, da alt var svart og hvitt, tights var kult og man hadde stor hvite sokker, var det én ting som hadde farge:
Én enkelt ting. Noe så patetisk og lite som en iskrem. Ikke en hvilkensomhelst iskrem, nei, selvfølgelig ikke. Men min egen (vår egen!) kjente, kjære "Kræsj Pink". Nei nei, ikke lukk mailen riktig enda! Dette er faktisk litt viktig!
For at generasjonsglippet skal slutte å skli, for at forskjellen mellom gammel og ung, barn og voksen, ikke skal sprike mer, ber jeg dere, på mine såre knær, om at jeg atter en gang skal få farge inn i livet.
Og den fargen skal ikke være Bestis: Bubbla. For uansett hvor lik den er, er det ikke den samme isen, den samme isen som spredte farge blandt umoderne tights og store, hvite sokker. Bytt navnet tilbake, og jeg lover dere jubel! For navnet betyr så mye, når en skal kommunisere, også spesielt med de yngre rekker :)
Gi oss, gi folket, gi Norge og Skandinavia Kræsj Pink tilbake!
Hilsen Tora, 16 Oslo
---------------------TRANSLATION:-----------------
Dear Diplom is* Norway
it is with great sorrow I write this little note in the occation of a very fragile subject
And I am convinced about this not being the first time you hear about it. It is about a case I feel is already lost, but that can't be let go of. At least not just yet.
In my sweet childhood, when everything was black and white, tights were cool and you had huge, white socks, there was one thing that had colour:
One simple thing. Something as pathetic and small as an icecream. Not any icecream, no, of course not. But my very own (our own!) known, dear "kræsj pink". No no, don't close the mail just yet! This is actually a little important!
For the gap between generations to stop sliding, for the difference between old and young, child and grown up, not to split more, I beg you, on my sore knees, of that I once again get colour in my life.
And that colour shall not be "Bestis: Bubbla". Because no matter how similar it is, it is not the same icecream, the same icecream that spread colour among unfashionable tights and huge, white socks. Change the name back, and I promise you cheering! Because the name means so much, when you are to communicate, also especially with the younger rows (of the people) :) Give us, give the people, give Norway and Scandinavia "Kræsj Pink" back!
Regards Tora, 16 Oslo
--
*Ice cream manufacturer.
Det er med stor sorg jeg skriver denne lille notis i anledningen et meget ømfintlig tema.
Og jeg er overbevist om at dette ikke er første gangen dere får høre om det. Det dreier seg nemlig om en sak jeg føler allerede er tapt, men som ikke kan bli gitt slipp på. I hvertfall ikke riktig enda.
I min søte barndomstid, da alt var svart og hvitt, tights var kult og man hadde stor hvite sokker, var det én ting som hadde farge:
Én enkelt ting. Noe så patetisk og lite som en iskrem. Ikke en hvilkensomhelst iskrem, nei, selvfølgelig ikke. Men min egen (vår egen!) kjente, kjære "Kræsj Pink". Nei nei, ikke lukk mailen riktig enda! Dette er faktisk litt viktig!
For at generasjonsglippet skal slutte å skli, for at forskjellen mellom gammel og ung, barn og voksen, ikke skal sprike mer, ber jeg dere, på mine såre knær, om at jeg atter en gang skal få farge inn i livet.
Og den fargen skal ikke være Bestis: Bubbla. For uansett hvor lik den er, er det ikke den samme isen, den samme isen som spredte farge blandt umoderne tights og store, hvite sokker. Bytt navnet tilbake, og jeg lover dere jubel! For navnet betyr så mye, når en skal kommunisere, også spesielt med de yngre rekker :)
Gi oss, gi folket, gi Norge og Skandinavia Kræsj Pink tilbake!
Hilsen Tora, 16 Oslo
---------------------TRANSLATION:-----------------
Dear Diplom is* Norway
it is with great sorrow I write this little note in the occation of a very fragile subject
And I am convinced about this not being the first time you hear about it. It is about a case I feel is already lost, but that can't be let go of. At least not just yet.
In my sweet childhood, when everything was black and white, tights were cool and you had huge, white socks, there was one thing that had colour:
One simple thing. Something as pathetic and small as an icecream. Not any icecream, no, of course not. But my very own (our own!) known, dear "kræsj pink". No no, don't close the mail just yet! This is actually a little important!
For the gap between generations to stop sliding, for the difference between old and young, child and grown up, not to split more, I beg you, on my sore knees, of that I once again get colour in my life.
And that colour shall not be "Bestis: Bubbla". Because no matter how similar it is, it is not the same icecream, the same icecream that spread colour among unfashionable tights and huge, white socks. Change the name back, and I promise you cheering! Because the name means so much, when you are to communicate, also especially with the younger rows (of the people) :) Give us, give the people, give Norway and Scandinavia "Kræsj Pink" back!
Regards Tora, 16 Oslo
--
*Ice cream manufacturer.
Subscribe to:
Posts (Atom)